Forslag til nye regler om varsling

Publisert av: Morten B. Tidemann. 2019/04/13
I 2016 nedsatte regjeringen et lovutvalg, Varslingsutvalget, som skulle foreta en gjennomgang av varslingsreglene i arbeidsmiljøloven. Varslingsutvalget skulle vurdere om det var behov for lovendringer som kunne bidra til å styrke varslervernet i norsk arbeidsliv. 


Konklusjonen var at det ikke nødvendigvis er innholdet i lovreglene som er problemet, men at reglene kan være vanskelige å forstå og at for mye er «gjemt» i forarbeidene. Utvalget mente derfor at det ikke var nødvendig å endre innholdet i reglene, men la frem en rekke forslag til presiseringer.

Regjeringen la 5. april frem forslag til nye regler. lovproposisjonen følger regjeringen opp de fleste forslagene fra Varslingsutvalget. Regjeringen forslår blant annet å lovfeste følgende sentrale begrep i regelverket: «kritikkverdige forhold», «forsvarlig fremgangsmåte» og «gjengjeldelse». Mange har ment at disse begrepene har vært vanskelige å forstå, og at de dermed har gitt grunnlag for usikkerhet både for varsleren og virksomheten. Ved å lovfeste innholdet vil det ifølge regjeringen bli enklere å forstå hvilke forhold varslingsreglene gjelder for, hvordan man skal gå frem når man varsler og hva som ligger i gjengjeldelsesforbudet.

For å gjøre klart hvor viktig ytringsklimaet i virksomheten er for å kunne varsle uten fare for gjengjeldelse, foreslår regjeringen å ta varsling inn i arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse.

Videre foreslår regjeringen å la varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven omfatte visse grupper som ikke er arbeidstakere i lovens forstand, slik at elever, verne- og tjenestepliktige, pasienter, personer under opplæring og deltakere i arbeidsmarkedstiltak vil være omfattet av varslervernet, så lenge de utfører arbeid i virksomheter omfattet av loven.

Regjeringen foreslår også nye regler om arbeidsgivers plikter etter at varsel er mottatt. Etter lovforslaget plikter arbeidsgiver for det første å sørge for at varselet blir undersøkt innen rimelig tid. For det andre skal arbeidsgiver ha en særlig plikt til å sørge for at varsler har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Videre foreslår regjeringen at det skal tas inn et krav om at varslingsrutinene skal beskrive arbeidsgivers saksbehandling av et varsel.

Ved brudd på forbudet mot gjengjeldelse, foreslår regjeringen å innføre et objektivt erstatningsansvar for økonomisk tap. Ansvarsgrunnlaget blir da det samme som ved krav om oppreisningserstatning etter gjengjeldelse.

Forslaget fra Varslingsutvalgets flertall om å etablere et lavterskeltilbud for saker om brudd på gjengjeldelsesforbudet er noe regjeringen ønsker å følge opp, men ikke i form av en egen varslingsnemnd. Regjeringen mener den beste løsningen er å bygge på en eksisterende nemnd, der både Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven og Diskrimineringsnemnda vil bli vurdert.

Selv om regjeringen erkjenner at varslere og andre aktører kan ha et særlig behov for veiledning og bistand, mener regjeringen at dette ikke nødvendigvis løses best gjennom et eget varslingsombud, slik Varslingsutvalget foreslår. Regjeringen viser til at Arbeidstilsynet har bygget opp en betydelig kompetanse innen varsling, at tilsynet driver utstrakt veiledningsvirksomhet, og at det derfor allerede eksisterer et sted der varslere og andre kan få veiledning. Flere høringsinstanser har påpekt at opprettelse av et eget varslingsombud vil føre til vanskelige grensedragninger mellom et ombud og Arbeidstilsynet. Regjeringen ønsker derfor å satse på Arbeidstilsynet, fremfor å opprette et helt nytt offentlig organ. 

Den delen av lovforslaget som gjelder bruk av eksisterende nemnder i stedet for et eget varslingsombud, ventes sendt til høring i høst. Når resten av lovforslaget sendes til høring er ennå usikkert. Vi følger uansett med. 
Til proposisjonen
Del på LinkedIn

Relevante bransjer & fagområder