EU patent - får vi oppleve det?

Publisert av: Jon Arne Holm & Tom Ekeberg. 2020/03/23
Tysklands ratifisering av avtalen om en felles EU-patentdomstol ble forrige fredag opphevet av den tyske grunnlovsdomstolen. Spørsmålet nå er om prosjektet kan overleve dette siste tilbakeslaget eller om EU-patentet er i ferd med å renne ut i sanden enda en gang.

Et felles patent for hele EU-området har vært på trappene i flere titalls år. En av de største utfordringene har vært at et felles patent også krever en felles patentdomstol. I dag er patentdomstolene nasjonale, og de ulike nasjonale myndigheter vil ikke uten videre overdra domstolsavgjørelser til en overnasjonal myndighet.

Det har gått opp og ned, men etter at Storbritannia etter Brexit-avstemningen faktisk ratifiserte avtalen om en felles EU patentdomstolen så det nokså lyst ut. Riktignok har regjeringen til Boris Johnson senere sagt at de ikke vil delta i samarbeidet, og det er usikkert hva det kan ha å bety for implementasjonen av avtalen.

Imidlertid var en av de viktigste milepælene at Tyskland, som har vært en av pådriverne, skulle ratifisere avtalen. Det gjorde det tyske parlamentet i 2017. Rett etterpå ble det levert inn en klage på at avtalen var grunnlovsstridig. Det siste som nå har skjedd er at den tyske grunnlovsdomstolen fredag vedtok at det tyske parlamentets ratifikasjon av avtalen er ugyldig ettersom bare 38 delegater var til stede under voteringen.

Dette betyr i det minste en utsettelse, ettersom avtalen nå må gjennom det tyske parlamentet en gang til. Det er lite som tyder på at denne saken er prioritert fremover. Mange mener også at avtalen må reforhandles, ettersom flere elementer i avtalen la til grunn at Storbritannia var ett av medlemslandene. Det er derfor fortsatt svært usikkert når vi får se et felleseuropeisk patent.

Hva betyr dette for norske patentsøkere?

For industrien betyr utsettelser at situasjonen er status quo. Dersom man ønsker å patentere i Europa kan man søke patent i enkeltland, eller via en europeisk patentsøknad for å oppnå europeisk patent. Det er viktig å merke seg at en europeisk patent ikke er det samme som en EU-patent. Den europeiske patentkonvensjonen EPC, som bla. Norge har tilsluttet seg, er et organ som er uavhengig av EU, og som behandler europeiske patentsøknader. En europeisk patentsøknad kan lede frem til et europeisk patent, men må deretter valideres i de medlemslandene man ønsker å opprettholde patentbeskyttelsen. På denne måten overtar de nasjonale myndighetene ansvaret for de validerte patentene etter meddelelse. En validering i mange land kan bli nokså kostbar, og tanken bak et felleseuropeisk patent var bl.a. at hele EU-området kan være én felles validering av en europeisk patent. I tillegg til EU, kunne man da validere patentet i andre land utenfor EU, som f.eks. Norge.

For patentsøkere vil det være interessant å se på et kost-nytte-forhold av et nytt EU-patent opp mot dagens ordning. Slik det ser ut nå, vil et EU-patent kunne bli mer gunstig i de tilfellene man vanligvis patenterer sine oppfinnelser i mer enn tre til fire EU-land. 

Et annet aspekt er at en konkurrent vil med det nåværende systemet måtte angripe et europeisk patent i alle de validerte landene dersom de ønsker å ugyldiggjøre patentet. Noen selskaper baserer dermed sin strategi på at dette gjør det vanskelig for konkurrenter å angripe patentet. Med en fremtidig EU-patentdomstol vil det bli enkelt å angripe patentet i hele EU-området.

Vice versa vil en patentsøker som vil hindre en konkurrent i å gjøre inngrep i sine patentrettigheter i dag måtte håndtere dette selvstendig i alle EU-landene. Med et felleseuropeisk patent vil en inngriper kunne stoppes sentralt i en EU-patentdomstol. 

Del på LinkedIn

Relevante bransjer & fagområder